Til minne om George De Leon

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at George De Leon er gått bort, 96 år gammel.

En av de store skikkelsene innen det terapeutiske samfunnet og internasjonal rusbehandling er borte. For oss ved Phoenix Haga var George samtidig langt mer enn en internasjonalt anerkjent forsker, forfatter og fagperson. Han var en læremester, inspirator og mentor.

George De Leon var en pioner i utviklingen og forståelsen av det terapeutiske samfunnet – Therapeutic Community (TC) – som behandlingsform for mennesker med rusavhengighet. Gjennom et langt faglig liv bidro han til å gi det terapeutiske samfunnet et faglig og vitenskapelig fundament og til å gjøre behandlingsformen kjent og anerkjent langt utover miljøene den opprinnelig vokste fram i.

Hans forskning, bøker, undervisning og formidling har påvirket generasjoner av fagfolk innen behandling, rehabilitering og recovery. Enda viktigere er det at arbeidet hans, direkte og indirekte, har bidratt til å forandre livene til utallige mennesker og familier over hele verden.

European Federation of Therapeutic Communities (EFTC) beskriver George som en av de mest innflytelsesrike personene i utviklingen av den terapeutiske samfunnsmodellen. De fremhever hans visdom, medmenneskelighet og urokkelige tro på menneskets mulighet til personlig forandring. EFTC uttrykker også en dyp takknemlighet for støtten George ga organisasjonen og de europeiske terapeutiske samfunnene gjennom flere tiår.

Dette er en beskrivelse vi ved Phoenix Haga kjenner oss sterkt igjen i.

En læremester som kom til Haga.

Vi har vært privilegerte som ikke bare har kunnet lese George De Leons arbeider og følge hans faglige utvikling av TS-modellen. Vi fikk også møte ham, lære av ham og bli utfordret av ham.

George besøkte Phoenix Haga og delte raust av sin kunnskap og erfaring. Han holdt forelesninger og deltok i grupper med våre beboere, ansatte og pårørende. For mange av oss ble møtene med ham noe vi har båret med oss videre.

Til tross for sin enorme faglige tyngde møtte han mennesker med varme, nysgjerrighet og respekt. Han kunne utfordre oss, stille spørsmål ved det vi tok for gitt og få oss til å reflektere over hvorfor vi arbeidet slik vi gjorde. Samtidig støttet og oppmuntret han oss til å holde fast ved det grunnleggende i det terapeutiske samfunnet.

Han var en mentor i ordets egentlige betydning.

Vår faglige leder, Rune Hafstad, har kjent George siden 1994. Gjennom årene utviklet de et nært vennskap, og George ble både en venn og mentor for Rune.

George lærte oss at det terapeutiske samfunnet er langt mer enn en metode eller en organisering av behandling. Det er et levende fellesskap der mennesker utvikler seg gjennom relasjoner, ansvar, ærlighet, deltakelse og gjensidig hjelp.

Fellesskapet er ikke bare rammen rundt behandlingen – fellesskapet er en del av selve behandlingen.

Dette perspektivet har hatt stor betydning for hvordan vi arbeider ved Phoenix Haga.

Troen på menneskets mulighet til forandring

Noe av det sterkeste George etterlater seg, er hans grunnleggende tro på at mennesker kan forandre seg.

Rusfrihet er avgjørende, men recovery og rehabilitering handler om mer enn fravær av rusmidler. Det handler om menneskelig utvikling. Om å ta ansvar. Om å lære å leve sammen med andre. Om å gjenopprette relasjoner og tillit. Om å finne tilhørighet og verdighet – og gradvis oppdage at et annet liv er mulig.

Dette menneskesynet har preget terapeutiske samfunn over hele verden, og det har vært viktig for oss på Phoenix Haga.

George forsto også at endring skjer i møte med andre mennesker. Derfor handler det terapeutiske samfunnet ikke bare om forholdet mellom behandler og pasient. Hele fellesskapet har betydning. Beboere hjelper andre beboere, ansatte deltar aktivt i miljøet, og familie og pårørende er en viktig del av den større sammenhengen mennesket lever i.

At George under sine besøk på Phoenix Haga møtte og arbeidet med både beboere, ansatte og pårørende, betydde derfor mye for oss.

En arv vi har ansvar for å føre videre

EFTC skriver i sitt minneord at de som George underviste, utfordret, støttet og var mentor for, vil være ham evig takknemlige og holde arven hans levende.

Vi ønsker å slutte oss til disse ordene.

For det er kanskje nettopp dette som nå blir oppgaven for oss som fikk lære av George: å føre arbeidet videre.

Arven etter George De Leon finnes ikke bare i bøker, forskningsartikler eller historien om utviklingen av terapeutiske samfunn. Den lever hver gang et menneske i behandling får ansvar og oppdager at andre trenger ham eller henne. Den lever når et fellesskap våger å være ærlig og samtidig tar vare på hverandre. Den lever når tidligere fastlåste mønstre utfordres, når familier begynner å finne nye måter å være sammen på, og når et menneske som har mistet troen på seg selv gradvis oppdager at forandring er mulig.

Den lever også i de terapeutiske samfunnene rundt omkring i verden som hver dag viderefører ideene og verdiene George brukte et langt liv på å utvikle og formidle.

For Phoenix Haga vil hans arv være med oss videre – i behandlingsmodellen vår, i fellesskapet og i måten vi møter mennesker på.

Vi kjenner derfor først og fremst på en dyp takknemlighet.

Takk for besøkene på Phoenix Haga. Takk for forelesningene, gruppene og samtalene. Takk for at du utfordret oss. Takk for at du støttet oss. Takk for kunnskapen du delte så raust. Og takk for troen på det terapeutiske samfunnet og på menneskets mulighet til å forandre sitt liv.

En stor læremester er borte. En mentor og venn av det terapeutiske samfunnet vil bli dypt savnet.

Men arbeidet hans lever videre.

Hvil i fred, George. Vi er for alltid takknemlige for det du lærte oss, og vi skal gjøre vårt for å holde arven din levende.

På vegne av beboere, tidligere beboere, ansatte og pårørende ved Phoenix Haga.