Mål og verdigrunnlag

Målet til Phoenix Haga er å hjelpe rusavhengige til et fullverdig liv uten bruk av rusmidler. Det er å gi adekvat og profesjonell behandling på et høyt faglig nivå og bidra til at alle områder i en rusavhengigs liv får fokus, og at den rusavhengige får relevant hjelp i forhold til dette.

Verdigrunnlaget vårt baserer seg på at ethvert individ er et fullverdig medlem av samfunnet og har rett, og mulighet, til å delta på lik linje med andre. Dette uavhengig av historie, forutsetninger, kompetanse, evner og ferdigheter.

I dypeste forstand, betyr dette, at vi har en respekt for individet, gjennom at vi tror fullt og helt på at alle kan evne å være medlemmer av et samfunn. Alle kan lære det, og vi kan forvente det.

Våre verdier

Våre verdier baserer seg på de grunnleggende verdiene i et Terapeutisk samfunn.

Dette er åpenhet og ærlighet. Likeverd mellom alle deltagerne uavhengig av rolle/funksjon, kjønn, religiøst- eller politisk ståsted. Ansvarlig omsorg for hverandre og miljøet vi lever i. At alle mennesker som kommer til Phoenix Haga skal føle seg trygge og inkludert. Alle skal få muligheten til å oppleve en tilhørighet.

Vi har fellesskapet som verdi og vet at det å være en del av et fellesskap er en helbredende faktor i seg selv. I tillegg til disse verdiene er vi også opptatt av at de som kommer til oss skal få den tiden de trenger for å kunne etablere et rusfritt liv.

Verdier vi setter høyt

Tilhørighet

Vennskap

Respekt

Omsorg

Likeverd

Trygghet

Fellesskap

Ærlighet

Inkluderende

Hos oss blir du deltagende I et fellesskap bestående av mennesker som er i en lignende situasjon som deg selv. Du vil få en tilrettelagt plass i fellesskapet og bli inkludert på en likeverdig måte.

Trygghet

I fellesskapet vil du være trygg på at du blir sett og hørt og beskyttet fra negative påvirkninger som omgang med rusmidler, trusler, kriminell adferd og trakassering.

Omsorg

Alle som er hos oss har søkelys på at du opplever omsorg, både fra medpasienter og ansatte.

HUSFILOSOFIEN

Vi er her fordi det til syvende og sist ikke finnes noen flukt fra oss selv.
Inntil et menneske tør møte seg selv i andres øyne og hjerte, flykter det.
Inntil det tillater andre å ta del i sine hemmeligheter,
kan det ikke kjenne seg trygg på dem.
Redd for å kjenne seg selv kan man ikke lære andre å kjenne.
Hvor ellers enn i vårt fellesskap kan vi finne ett slikt speil?
Her kan ett menneske endelig stå tydelig frem for seg selv,
ikke som kjempen i sine drømmer eller som dvergen i sin angst,
men som ett menneske.
En del av helheten og meningen med den.
Her kan vi sammen slå rot å gro,
ikke ensom som i døden, men levende i ett fellesskap.